Som sagt så er det svömmebasseng på gang.

Prosessen har (selvfölgelig) blitt utrolig mye lenger og mer komplisert enn först antatt (selv i de villeste fantasier).

Tanken var at vi burde ha et basseng. Ettersom ungene er "innestengt" i hus og hage på ubestemt tid (med en ny valp som ikke kan väre alene), burde vi i det minste ha et basseng. Og da mente jeg vel egentlig ikke noe av typen "swimmingpool" med trapp og stupebrett og tilhörende omkledningsrom med fuglekvitter-musikk og låne-morgenkåpe.

Tenkte heller noe sånt som kunne settes opp på en ettermiddag, fylles på en påfölgende formiddag, og deretter bades i!

Kanskje med en eller annen form for oppvarming. For vel er klimaet her i Skåne et litt annet enn det var for eksempel i Bergen sist jeg var der, men de fleste svömmebasseng (uansett luksusgrad) har likevel en tendens til å väre mer eller mindre iskalde. Med eller uten oppvarming. Litt mindre iskalde med enn uten.

Og så måtte det väre litt passelig stort. Så man virkelig fikk badet ordentlig. Hivs det var det man ville.

Mannen googlet noen dager, og mente deretter at han hadde funnet det jeg var ute etter.

Et som målte 3.60 i diameter. Ved närmere ettertanke var det like greit å ta ett som var 4.60

Altså: et som målte 4.60 i diameter, hadde en form for stålkanter (som selvfölgelig på alle måter må väre mer holdbart og pålitelig enn alle former for plast), og som man dessuten kunne grave ned, hvis man noen gang (i framtiden, oppfattet jeg det som) skulle få lyst til det.

Mannen kjörte velvillig av sted til en dertil egnet butikk og innhandlet herligheten. Som deretter bare så vidt fikk plass på gjesterommet. Inntill videre.

Diverse svömmebassengsider på "nettet" ble siden lest, med lupe.

Det med å grave ned svömmebassenget "ved en senere anledning" viste seg å kanskje ikke väre så lurt. Ville man ha det nedgravd var det best å gjöre det heller för enn senere. For det å först satte opp bade-greien, for dertetter å grave den ned når man hadde mer tid og lyst, kunne lett lede till lekkasje av dimensjoner! ("Det låt som om en lastebil kjörte gjennom huset", fikk vi vite, når vi leste på en side der noen skrev om hvordan det var når metall-veggene i svömmebassenget ga etter.)

Dét vil vi jo ikke, så da gjelder det å gjöre det rett "från början"!

Ska det graves ned, så ska det graves ned.

Og uansett må man tydeligvis grave litt. En hel del. For dette viste seg å väre et sånt svömmebasseng som ikke bare uten videre kunne settes på plenen og fylles med vann. Det burde man jo kunne regne ut på forhånd... (Jeg mistenker at noen kanskje HAR regnet det ut på forhånd, og muligens også informert meg om dette. Men man har jo en tendens til å luke bort ikke önskelig informasjon, og heller fokusere på den önskelige...)

Altså: det må graves så alt kommer i water, og man kan fylle på med stein og sand og isopor og gudene vet hva. Og DERETTER kan man muligen sette opp svömmebassenget. (Antagelig er det mer ikke önskelig informasjon om ting og tang man må gjöre derimellom, men det orker jeg virkelig ikke å tenke på nå!)

Så om man må grave - tja, kanskje 30 cm, så kan man like gjerne grave en halvmeter til.

Som sagt, så gjort, kanskje.  Flaks at ungene ELSKER å grave, tenkte jeg. Og satte i gang med liv og lyst en ettermiddag mannen var på jobb. Hullet ble ikke så stort. Men jordhaugen som vi gravde opp ble gigantisk! Veldig fort tok den opp en helt urimelig del av hagen. Litt mer graving, så hadde vi ikke kommet inn gjennom porten.

Mannen kom hjem, og begynte å snakke om gravemaskin og container (til jorden som ble til overs), og tusenlapper hit og dit. Men visst burde man vel kunne grave et lite hull i löpet av noen fridager??? Og plassere jorden litt her og der, der den kunne komme til nytte?

Mannen har jo sselvfölgelig ikke fri. Men jeg og barna er like entusiastiske... Eller ikke. Mannen har regnet igjen. Det handler om 8 tonn jord. Eller 18. (Også sånn uönsket informasjon, som man ikke gjerne går rundt og husker!)

Nå kan jeg ärlig påstå at vi har sömmebasseng på gjesterommet. Uten fuglekvitter og lånemorgenkåper, selvfölgelig. Og uten vann.

Men mannen kjenner en som kjenner en som har en liten gravemaskin som kanskje er liten nok til å komme inn i hagen vår, men som lievel graver opp 18 tonn utrolig mye fortere enn meg og ungene.

Og i stedetfor å leie container, skal vi lage utrolig store, opphöyde bed rundt omkring i hagen, der iallefall 1/3 av jorden burde få plass.

Og mens kvernen maler sakte, siver luften ut av vår grönne - nå degradert til - resrvesvömmebasseng. Som ett slags malende bevis på hva som antagelig hadde hendt hvis vi hadde nöyet oss med en enklere plast-variant.

Nå burde jeg kanskje etterhvert föle en viss pessimisme. Mannens bekjente har ikke fått tak på han som antagelig har en gravemaskin som kanskje er liten nok til å komme inn i vår hage. Og hullet i hagen vokser ikke mer enn det vår lille eurasier-valp graver unna på en dag.

Men om et par dager kommer min söster og familien på besök hele veien fra Arna/Bergen. Og da skal man se at det blir fart i sakene!!!

Eller så kjörer vi bare til stranden ;D

Tirsdags natt. Mannen jobber. Barna sover. Bare hunden gjör seg bemerket med en og annen salto (hun er i "det gale hjörnet" =) og et lite, kjärlig småbitt i leggen.

Fant en vakker blogg i dag! "Blått til lyst." En (tror jeg) godt voksen dame blogget om hus og hage. Det var vakre bilder, og vakker tekst. Sånn utrolig vakker tekst! Og jeg innså plutselig at jeg savner språket mitt!

Det var så jeg nesten ble litt trist! En vidunderlig sommerkveld, roen har senket seg, jeg har litt tid for meg selv. Og nå sitter jeg her og savner Norge. Og alt med det!

Mamma döde i desember. Iblandt tror jeg at jeg har "sörget ferdig" ; hun var syk så lenge, og når hun döde var det nesten en lettelse at hun fikk slippe å lide mer. Men nå, når jeg leste denne bloggen, kom hjemlengselen over meg. Og alt med den... Og kvelden ble plutselig trist, men samtidig god...

Jeg tror at dette må bli en norsk blogg fra Skåne.

Jeg vet ikke hvem det er som klikker inn her hver dag. Det er ikke så mange, men jeg gjetter jo på at de fleste er venner og bekjente her i Sverige.

Nå blir det i allefall andre tider! Nå blir det en liten revolusjon. Nå blir det svensk blogg på norsk!

Og de som ikke orker lese, kan jo titte på bildene = D